[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/05/Linda-Jorunn-Sandnes.jpg» title=»Linda Jorunn Sandnes
» align=»left» shape=»square» width=»250″]
I Tidens Krav 21.05 kan vi lese at Helse Møre og Romsdal skal gjøre sitt utbyggingsvedtak for SNR, og det før innholdet i det nye sykehuset er endelig avklart.
Det som er gledelig er at kommunene skal få komme med sine innspill, og at utviklingsplanen med sykehusets framtidige innhold dermed skal ut på høring, med frist 1 Mars 2018.
Nordmørslista vil på det sterkeste oppfordre samtlige kommuner i Nordmøre og Romsdal om å benytte seg av denne muligheten og svare på høringen. Det skylder dere befolkningen, som vil få et mye dårligere tilbud enn det vi har i dag, om det vi vet om SNR er tilfelle.
En av forutsetningene for at ett nytt sykehus skulle bygges, var at det minst skulle ha de samme funksjonene og innhold som dagens to sykehus har tilsammen. Det kan det se ut til at vi kan se langt etter. Det nye sykehuset blir mindre, med færre sengeplasser, vi er ikke en gang lovet en egen barneavdeling. Den viktigste forutsetningen for å bygge et nytt felles sykehus er dermed brutt! Dette bør kommunene, alle som en, påpeke!
Men før alt dette, nærmere bestemt 30 November 2017, skal de altså gjøre vedtak om bygging. Lenge før høringen på innholdet, og dermed altså før noen vet noe om hva bygget kommer til å inneholde.
Hvordan kan det gjøres et vedtak om bygging før man vet hva bygget skal inneholde?
Det er vanskelig å se gode grunner til en slik prosess, i alle fall om man tar utgangspunkt i normal praksis i slike prosesser. Men nå er det vel strengt tatt ingenting som er normalt rundt denne prosessen.
Når vedtak om bygging skal skje flere måneder før høringsfristen på sykehusets fremtidige innhold betyr det selvfølgelig at noen har bestemt innholdet på forhånd.
Den mest nærliggende er at det blir bygd et ribbet sykehus på Hjelset som skal tjene som avlastningssykehus for sykehusene i Ålesund og i Trondheim, og i høyden ta imot akuttpasienter for stabilisering og videresending. Økonomien i prosjektet tillater ikke noe annet, derfor er det viktig å få på plass vedtak om bygging først, slik at man i ettertid kan tilbakevise høringssvarene med krav til innhold med at det «dessverre» ikke er økonomi til alt innholdet man skulle ønske, men at man selvfølgelig skal bygge et så «robust og bærekraftig» bygg som økonomien tillater innenfor eksisterende rammer …
Dersom høringsrunden om innhold hadde funnet sted først, og dersom helseforetaket hadde fulgt retningslinjene om at planlegging skal stanses når det jobbes med utviklingsplaner i helseforetakene som det heter i tidligfasebeilederen fra 2011, så hadde det kommet tydelig frem at forutsetningene om «fellessykehus» hadde vært brutt før vedtaket om bygging.
Hadde det i så fall vært mulig å fatte et vedtak om bygging? I helseforetakene er tydeligvis det meste mulig, og uten en ansvarlig eier kan man kanskje vente det meste. Men det hadde i alle fall vært vanskeligere å gjennomføre. Derfor legger helseforetaket opp til vedtak om bygging først, og høring om innhold etterpå.
Den råtne prosessen fortsetter. SNR er en parodi uten sidestykke.
