[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/08/Elisabeth-Jørgenvåg-002.jpg» title=»Elisabeth Jørgenvåg» align=»left» shape=»square»
width=»170″]
[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/06/Stig-Anders-Ohrvik-05-e1496356571221.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»150″]
[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/08/Mette-Grødahl-002-e1502556080475.jpg» title=»Mette Grødahl
» align=»left» shape=»square» width=»150″]
Romsdalsaksen as har i et åpent brev til de politiske partiene i Møre og Romsdal stilt en rekke gode og relevante spørsmål om kryssing av Romsdalsfjorden. Vi vil her redegjøre for Nordmørslistas syn på saken:
Fergefri E 39 er et helhetlig prosjekt på stamveien mellom Trondheim og Kristiansand. Statsråd Ketil Solvik Olsen har flere ganger presisert overfor Statens vegvesen at det er regjeringens politikk å legge hovedveger utenom tettsteder. På dette området støtter vi statsrådens politikk, og vi kan ikke se noen grunn til at det skal tas noen særhensyn og gjøres noen unntak fra dette i Møre og Romsdal.
Det er dessuten et vesentlig poeng at såvel stamveinettet som lokale og regionale veger i utgangspunktet bør legges langs den korteste traseen. Dette er viktig både ut fra et rent samfunnshensyn, ut fra et trafikksikkerhetshensyn, ut fra et miljøperspektiv og med tanke på logistikk og transportøkonomi.
Romsdalsaksen ivaretar behovet for å legge stamvei utenfor tettsteder, Romsdalsaksen gir kortere avstander både langs nord-sør-aksen og langs øst-vest-aksen, og bidrar dermed bedre til å binde regioner og landsdeler sammen. Romsdalsaksen gir både bedre trafikksikkerhet og lavere driftskostnader både for vegeier og næringslivet, særlig transportsektoren.
På bakgrunn av dette er det behov for utredning av Romsdalsaksen. Den traseen som er aktuell i dag har aldri vært utredet. Det alternativet som har vært vurdert og forkastet baserer seg på det første utkastet til Sekkfast. Siden den gangen er bruteknologien blitt bedre, og traseen er betydelig endret. Selv den daværende traseen ble aldri skikkelig utredet, fordi man mente at den kom i konflikt med verneområder på Veøya.
Det er overveiende sannsynlig at Romsdalsaksen vil ha et bedre kostnadsbilde og dermed bedre samsvar mellom kost/nytte enn Møreaksen. Helt ny tilførselvei fra Moa til Vik er ikke med i regnestykket som blir oppgitt i kostnadene for Møreaksen. Med utgangspunkt i kostnadene bare for fjordkryssing alene er det imidlertid utsikter til at realisering av Møreaksen vil legge så store bånd på investeringer i fergefri E39 at andre fjordkryssinger langs E39 blir skjøvet langt ut i tid.
Det må derfor være en forutsetning at hele traseen mellom Hjelset og Moa blir ferdig utredet i begge alternativ før det ene eller det andre prosjektet igangsettes».
Nordmørslista ba derfor i møte i samferdselsutvalget 8. Februar om at samferdselsutvalget skulle bli orientert om Romsdalsaksen og Møreaksen.
Nordmørslista mener at begge alternativene må bli utredet for å få et konkret bilde av kostnader og alternativ trasévalg for E39 på strekningen Moa – Bergsøya.
Møreaksen fremstår for oss som et prosjekt som har så store negative konsekvenser for miljø, økonomi og trafikksikkerhet at det i prinsippet vil være mer hensiktsmessig med fortsatt fergedrift enn å realisere fergefri kryssing av Romsdalsfjorden ved hjelp av Møreaksen.
Nordmørslista vil derfor gå inn for utredning av Romsdalsaksen. Fastlandsforbindelse for Midsund og Aukra må eventuelt løses som et eget selvstendig prosjekt på linje med andre lokale prosjekt.
