[trx_image url=» https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/08/Inge-Slettan-Ulvund-07-2019-TH.jpg » title=»Inge Slettan Ulvund
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
I går så jeg med spenning på debatten på Kranaskjæret via internett.
Til min forferdelse, under diskusjonen om regionspørsmål sier Kristin Sørheim fra Senterpartiet: «…Ungdommen bryr seg ikke om denne fogderigrensen og fogderidebatten. Nå synes jeg vi skaper en kunstig sak.»
I mars 2015, da jeg var 20 år, var jeg med å stifte Nordmørslista etter at sykehussaken igjen blusset opp. Siden da har regionspørsmålet for meg blitt en av de viktigste sakene. Jeg mener at region er saken som kan løse mange av de andre sakene; spesielt når man ser hvordan Trøndelag tar vare på sine byer og sine utkanter, i motsetning til Møre og Romsdal.
Mange i min omgangskrets, og mange jeg snakker med om regionsak i forbifarten, er opptatt av, og engasjert i denne debatten. Noen mener at vi bør forbli i Møre og Romsdal, noen mener vi bør skifte fylke rimelig raskt. Men fellesnevneren for alle unge jeg snakker med, er at de bryr seg om denne saken. Regionspørsmålet er jo selvfølgelig også viktig for oss ungdom, fordi;
Det er oss ungdom det går ut over, når det blir nedleggelser av skoler og linjer ved de videregående skolene i fylket, fordi fylkeskommunen har sprengt budsjettgrensen sin for å bygge prosjekter som for eksempel Nordøyvegen. For nedleggelser tror jeg dessverre, er uunngåelige med dagens fylkesøkonomi.
Det er unge voksne på Nordmøre det går ut over når fødeavdelingen stenges og flyttes, når akutthjelpen blir lengre unna og mindre tilgjengelig, og når sykehuset står i fare for en total defragmentering eller nedleggelse.
Og det er oss ungdom som er i etableringsfasen det går utover når bedrifter slik som Lilleborg, med Ello og kronullfabrikken forlater Nordmøre og tar med seg arbeidsplassene sine, og når fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser ikke blir lagt til Nordmøre, men heller til Romsdal og Sunnmøre (Som KSU.no dokumenterte grundig i mai i år.)
Optimismen blant ungdom i Kristiansund er også fallende. Når utsiktene er slik de er i dag for oss, så er det også dessverre slik at flere og flere ungdommer jeg snakker med, faktisk ikke ønsker å etablere seg i Kristiansund eller på Nordmøre Et økende antall personer på min alder drar ut for å studere eller oppleve; og kommer dessverre ikke tilbake igjen.
Jeg tror vi har kommet til et punkt der Nordmøre som region ikke lenger har råd til å fortsette å være en del av Møre og Romsdal.
Og ja, det er mulig at gresset ikke er grønnere på andre siden. Men;
Ønsker vi å ende opp som den minste regionen, av landets minste fylke; et fylke med en ødelagt fylkesøkonomi,
Eller ønsker vi å prøve oss i Trøndelag, og ta med oss Kristiansund; som da blir Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim, og derfor har potensialet til å bli tildelt mer fra fylke og stat enn vi får i dag?
For meg er dilemmaet ganske enkelt.
Godt valg!
Nordmørslista mener:
[trx_gap]
[vc_row][vc_column][vc_basic_grid max_items=»120″ style=»load-more» items_per_page=»3″ item=»2951″ grid_id=»vc_gid:1437332511166-e72dc7c84d707d1cc7dbf50269b56d56-0″][/vc_column][/vc_row]
[vc_row][vc_column]
[trx_gap]
