[trx_image url=» https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Linda-Dalseg-Høvik-07-2019-TH.jpg» title=»Linda Dalseg Høvik
» align=»left» shape=»square» width=»200″][trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/IMG_0103-e1563493630834.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik» align=»left»shape=»square» width=»200″]
«Vi må lære av KBK-kulturen – og legge fogderistriden død», sier daglig leder Ole Jonny Rugset og styreleder Johan Aas i KNN i et debattinnlegg i Tidens Krav.
Det er vi selvfølgelig helt enige i. Bakgrunnen for å etablere Nordmørslista var jo nettopp tiår med utmattende fogderistrid og skjevfordeling i Møre og Romsdal, som vi ville ha slutt på. Det som mangler i innlegget fra KNN er imidlertid konkrete forslag til tiltak som kan stanse skjevfordelingen, – og som dermed kan legge fogderistriden død. Både i Kristiansund og på Nordmøre for øvrig er det selvfølgelig massevis å være stolt av, blant annet KBK, men om det er nok til å påvirke en nedadgående befolkningsutvikling i riktig retning er dessverre usikkert.
Vi kan ikke synse om dette, sier KNN. Det er vi også enige i. Vi skal derfor bare kort kommentere et par av de punktene KNN berører.
Det er riktig at unge voksne «søker attraktive regioner med sterke regionsenter», og at det «Derfor er en sterk befolkningsvekst i områdene i og rundt de største byene».
Om det er på grunn av eller om det er til tross for andre utfordringer skal være usagt, men det er i alle fall en kjensgjerning at vi har et svært differensiert næringsliv på Nordmøre. Det vi mangler er altså ikke et godt næringsliv, for det har vi, men dessverre mangler vi statlige og fylkeskommunale kompetansearbeidsplasser. Så når næringslivet finner det vanskelig å rekruttere «riktig» kompetanse til ledige stillinger så er det ikke fordi de ledige stillingene ikke er der, men fordi søkerne til de aktuelle stillingene ofte har en partner som også skal ha en jobb, og det er disse komplementerende stillingene, som ofte kan være å finne innenfor offentlig sektor, som mangler. Det er (blant annet) derfor et problem at vi ikke er tilgodesett med særlig mange offentlige kompetansearbeidsplasser, i motsetning til Molde og Ålesund. I tillegg er det selvsagt et enda større problem at nye kompetansearbeidsplasser paradoksalt nok ofte blir lagt til de byene som allerede har mange slike arbeidsplasser. Der har vi (fortsatt) en formidabel jobb å gjøre for å kunne legge fogderistriden død.
Så skal vi nevne én ting til. KNN presenterer en liste med punkter som unge mennesker ser etter når de vurderer å flytte et sted. Det er imidlertid ett punkt som glimrer med sitt fravær på lista, og dette manglende punktet oppsummerer på en måte den vesentligste mangelen som vi må klare å fylle for å kunne snu den negative utviklingen:
Unge mennesker ser etter trygghet, de ser etter tilgang til spesialisthelsetjenesten, de ser etter fødeavdeling, barneavdeling; kort sagt, de ser etter et sykehus.
I tillegg til at et sykehus inneholder komplementerende kompetansearbeidsplasser inneholder et fullverdig sykehus også de viktigste velferdstjenestene som må være på plass for å skape et attraktivt regionsenter og et trygt sted å bo for barn, unge, eldre og voksne.
Vi kommer ingen vei ved å late som dette problemet ikke eksisterer, vi må derimot møte problemet med gode strategier for å opprettholde eksisterende deler av spesialisthelsetjenesten i første omgang, og på lengre sikt å gjenopprette og tilbakeføre tjenester som vi har hatt tidligere men som vi har mistet.
Det vil være en fremoverlent og ambisiøs strategi som tydelig viser at vi satser på befolkningen, både de som allerede bor her og som forhåpentligvis blir boende, og de som ennå ikke bor her, men som kan tenke seg å flytte hit.
