[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Stig-ved-Piren-NYTT.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
Er det én ting de borgerlige partiene har lært av sin egen markedstenkning, så er det evnen til å tenke strategisk for å sikre seg markedsandeler. Det er ikke en bedre politikk som har gitt de borgerlige partiene flertall i to perioder. Det er fordi de har utnyttet markedet.
De har sett at de rødgrønne ikke har klart å levere de tjenestene som markedet har etterspurt, og i stedet for å tilby dyre tjenester de uansett ikke kan eller vil levere, har de valgt å senke prisen. Det er alltid et marked for de som vil betale minst mulig for en tjeneste, uansett om tjenesten er mangelfull. Slik sett vil lavere skatter alltid tiltrekke seg velgere, mens noen velgere er mer opptatt av tjenestetilbudet. Når tjenestetilbudet blir dårligere blir betalingsviljen svekket, og flere er tilbøyelige til å gå for lavere pris i stedet for bedre tjenester. Men den virkelige genistreken, er at de har samarbeidet om å dele markedet mellom seg. Høyre vet at de er avhengig av at Venstre kommer over sperregrensen, så ved forrige valg stemte mange høyrevelgere Venstre bare for å få flertall for den borgerlige blokken. Er det noen som synes de ser Jonas Gahr Støre oppfordre folk til å stemme SV? Nei, jeg trodde ikke det.
I stedet for å dra i samme retning bedriver partiene på rødgrønn side kannibalisme. De spiser av hverandres oppslutning. De utfordrer hverandre i håp om å oppnå flere stemmer til eget parti, i stedet for å fokusere på å få flest mulig stemmer totalt sett fra de blå. Arbeiderpartiet har lenge beskyldt Senterpartiet for å flørte med Høyre. Da betyr det fint lite for Arbeiderpartiet at flørten kan bidra til å hente mange velgere over fra borgerlig side. Det er åpenbart viktigere for Arbeiderpartiet å sikre seg flest mulig velgere til seg selv, enn det er å sikre et styringsdyktig alternativ.
Senterpartiet har på sin side sagt at deres plan A er en regjering basert på Sp og Ap. Underforstått i den planen ligger det et budskap om at Sp helst ikke vil ha med SV, og dette har Senterpartiet høstet kritikk for. Årsaken til at Senterpartiet prøver å distansere seg fra SV, er at de vet at de har potensial til å hente en del velgere fra Høyre og Frp. Men tidligere Frp- og høyrevelgere har ikke lyst til å bidra til at SV blir med i regjering. Dermed prøver Senterpartiet seg på en markedsstrategi som i prinsippet kan fungere ganske bra, men risikerer samtidig å bli skutt ned av de andre rødgrønne partiene.
Dette er kanskje ikke så mye å lee på øyenbrynene av. Men «sentralt plasserte kilder i Ap» lekket nylig til Aftenposten at en ren Ap-regjering kan være vel så relevant som en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er det grunn til å merke seg for alle som tenker å gjøre stortingsvalget 2021 til et sykehusvalg, et barselvalg, et bunadsgeriljavalg, et fødeavdelingsvalg og et kvinnevalg. Arbeiderpartiet er selve arkitekten bak foretaksmodellen, og Arbeiderpartiet er i dag det eneste partiet på rødgrønn side som ikke vil forkaste foretaksmodellen. Arbeiderpartiet er det eneste partiet på rødgrønn side som ikke vil opprettholde lokalsykehusene og fødeavdelingene. Arbeiderpartiet er det eneste partiet på rødgrønn side som fortsatt ivrer etter å legge ned sykehus og å sentralisere spesialisthelsetjenesten enda mer. Arbeiderpartiet er det eneste partiet på rødgrønn side som vil bruke enormt mye penger på å slå sammen flere mindre sykehus til større enheter og ende opp med færre sykehussenger og større avstand til jordmor, fødeavdelinger, akutt- og traumeenheter.
Så når «sentralt plasserte kilder i Ap» snakker om en ren Ap-regjering, så er det på høy tid å mobilisere velgerne på rødgrønn side. I løpet av åtte år med blå regjering har de blå partiene klemt så mye tannkrem ut av tannkremtubene at de rødgrønne ikke skal klare å presse tannkremen tilbake. Løsningen er forholdsvis enkel. Det er faktisk bare å bestille en uhorvelig mengde ny tannkrem. Men da trenger vi vilje til å tenke nytt på rødgrønn side. Og det er ikke Arbeiderpartiet som leder an i å tenke nytt og annerledes etter årene med blå regjering. Tvert imot, Arbeiderpartiet vil i stor grad levere det samme innholdet som de borgerlige partiene, den samme tannkremen så å si, om enn med en annen innpakning. For de velgerne som nå vil ha en endring, så er det altså om å gjøre å stemme på de partiene som faktisk vil gi en endring. Det er flere parti å velge i. Men det er definitivt ikke Arbeiderpartiet.
