[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Stig-ved-Piren-NYTT.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
Bystyret behandlet 26. august sak om regiontilhørighet. Dette er mitt innlegg i debatten:
Saksframlegget er utformet som om denne saken handler om å ta stilling for eller imot regionendring, eller i hvert fall for eller imot å sende en søknad om regionendring.
Jeg skal si litt om innholdet i saksframlegget, men først må jeg få lov til å si at jeg er uenig i at vi i dag skal diskutere om vi er for eller imot regionendring.
For meg handler denne saken først og fremst om at innbyggerne må få anledning til å si sin mening i en sak som mange har vært svært engasjert i over lang tid. For meg er det viktig at hver enkelt innbygger endelig skal få lov til å si hva de mener.
Vi i Nordmørslista har hele tiden vært tydelig på at det er det vi ønsker, altså at folk skal få lov til å si det de mener i en folkeavstemming, og det var blant annet det vi gikk til valg på i 2019.
Det er flere enn oss også, som har gått til valg på det. Slik sett så handler dette også om tillit til det demokratiske systemet vårt, det representative demokratiet, og det handler om tillit til oss som folkevalgte. Så det vil i hvert fall vi fortsatt være helt klare og tydelige på, vi må ha en folkeavstemming, slik at alle som ønsker å si sin mening i denne saken får anledning til det.
Dette er en helt spesiell sak, som har ulmet lenge. Mange knytter denne saken til sykehus, men denne saken her har egentlig ganske lite med sykehus å gjøre.
Lokaliseringen av det såkalte «fellessykehuset» i Molde har nok vært en utløsende faktor for folkekravet om folkeavstemming, men ideen om at det hadde vært bedre å tilhøre en annen forvaltningsenhet enn Møre og Romsdal har eksistert lenge. Noen vil si at tanken har eksistert siden 1689, da Nordmøre fogderi ble flyttet fra Trondheims amt, som vi faktisk var en del av, og til Romsdals amt.
Men i alle fall:
På sosiale medier har bevegelsen Nordmøre til Trøndelag eksistert siden november 2010, da det ble etablert en gruppe på Facebook som het Nordmøre til Trøndelag. Det var altså fire år før Astrid Eidsvik gikk av som direktør i Helse Møre og Romsdal.
Poenget er egentlig at dette ikke er en sak som er oppe i bystyret jevnlig, det er en spesiell type sak som opptar mange innbyggere på tvers av partitilhørighet, og er dermed en sak som egner seg for folkeavstemming, det er en sak som fortjener en folkeavstemming, og det er en sak som innbyggerne fortjener å bli hørt i. Og nabokommunene våre, Aure og Smøla, som vi har gått inn i dette sammen med, har også fortjent at vi gjennomfører det her på en ordentlig måte.
Så skal det sies at det er én ting som er vanskelig med en folkeavstemming, og det er dersom det viser seg at det er få som benytter seg av muligheten til å avgi stemme.
Det ville vært synd, og det ville gjort det vanskeligere for oss som formelt sett skal ta en beslutning på grunnlag av en gjennomført folkeavstemming.
Det som vi har mulighet til å gjøre for å unngå at det blir et problem, er å gjennomføre en innbyggerhøring i tillegg til folkeavstemming.
Jeg vil være helt klar på at det ikke er et alternativ for oss å arrangere en innbyggerhøring i stedet for en folkeavstemming, – det ville ført til at mange som hadde et sterkt ønske om å si sin mening kunne blitt avskåret fra den muligheten. Vi kunne sikkert fått et svar som var både valid og reliabelt, men i den saken her er det ekstremt viktig at alle som har et sterkt ønske om å få si sin mening faktisk får mulighet til det. Men vi kan altså ha en innbyggerhøring i tillegg til folkeavstemmingen, slik at vi er sikre på at vi har et godt grunnlag for den beslutningen som vi nødvendigvis må ta etterpå.
Nordmørslista vil derfor fremme forslag om at det gjennomføres både folkeavstemming og innbyggerhøring, at rådmannen fremmer en sak om gjennomføring av folkeavstemming og innbyggerhøring, og at formannskapet delegeres myndighet til å fatte vedtak om gjennomføringen.
Så ser det ut som forslaget vårt er veldig likt forslaget fra Arbeiderpartiet, så jeg tror kanskje at vi klarer å oppnå et felles forslag fra oss hvis vi tar en pause før voteringen.
Så skal jeg si litt om innholdet i saksframlegget:
Rådmannen skriver i saksframlegget at «vi har en fylkeskommune som akkurat nå bidrar veldig bra for å bygge Kristiansund som et regionsenter på Nordmøre».
At fylkeskommunen bidrar veldig bra «akkurat nå» er et utsagn som sier veldig mye. Jeg hadde kanskje ikke behøvd å si så mye mer. Men likevel. Rådmannen fortsetter med å skrive at det er stor sannsynlighet for at alle prosjekt som Møre og Romsdal fylkeskommune «akkurat nå» jobber med vil bli avsluttet i det øyeblikket det blir sendt en søknad. Jeg tror ikke rådmannen overdriver der. Jeg tror vel snarere at årsaken til at fylkeskommunen bidrar veldig bra «akkurat nå», er nettopp at vi rasler med lenkene og tar til orde for at vi vil løsrive oss. Og i det øyeblikket denne saken er avsluttet, så er vi tilbake til hverdagen i Møre og Romsdal igjen. Uansett hva vi bestemmer oss for.
Et godt eksempel er det neste rådmannen skriver; ett av de viktigste prosjektene i lang tid for Kristiansund og omegn er Campus Kristiansund. Det er jeg helt enig i. Møre og Romsdal fylkeskommune har bidratt til å bygge opp Høgskoler i Volda, i Molde og i Ålesund. I Ålesund har det vært høyskole siden 1964, I Molde har det vært høyskole siden 1969, i Volda har det vært høyskole siden 1970. Og 50 år etter at de andre byene i fylket har fått egne høyskoler , så skal vi i Kristiansund være kjempeglad for å ha en avdeling av Høgskolen i Molde. Det er akkurat nå.
Rådmannen viser i sin innstilling til at Kristiansund skal være den varme, kloke, smarte og modige byen. Nå er det mange som stiller spørsmålstegn ved om det er særlig klokt og smart å bli her vi er. Med tanke på viljen til å ta vare på hele regionen sin, så mener jeg faktisk at Trøndelag er det varme fylket.
Men i alle fall synes jeg at vi skal være så modig at vi tør å spørre innbyggerne våre hva de mener.
