[vc_row][vc_column][vc_column_text]Nordmørslista vil arbeide for å utvikle en mer fleksibel tilbudsstruktur i videregående skole, og arbeide aktivt for et fast høyskoletilbud på Nordmøre.
FLEKSIBLE UTDANNINGSTILBUD
Nordmørslista vil utvikle mer fleksible tilbud i videregående skole, blant annet ved å kombinere skole og praktisk arbeid.
BREDERE UTDANNINGSTILBUD
Nordmørslista vil arbeide aktivt for å utvikle et fast høyskoletilbud i Kristiansund, samt sikre og videreutvikle tilbud og finansiering av fagskolene i fylket.
Nordmørslista vil:
- Opprettholde dagens skolestruktur i videregående skole.
I løpet av neste periode, skal fylkestinget behandle tilbudsstrukturen i videregående skole. I inneværende år skal de videregående skolene på Nordmøre gjennomgå en omstrukturering, og det vil være to høringsrunder før vedtak fattes i første halvdel av 2016. Alle skoler er invitert til å delta, med representanter for ledelse, tillitsvalgte, elever og andre ansatte. Eiksundregionen er allerede ferdig behandlet i år, og ingen forandringer mth.antall skoler er skjedd der. Neste år følger Nordmøre, og så Romsdal og Ålesund.Denne strukturdebatten er kommet istand ut ifra økonomi, og for å imøtekomme søkernes ønsker om linjer og lokalisering av disse. De små skolene i fylket er i en utsatt posisjon og for dem kan dette innebære en trussel. Det er viktig for Nordmørslista å være i forkant med å bevare dagens skolestruktur, men også at den enkelte skole må være fleksibel og finne nisjer for hva skolene kan tilby. - Innføre normer for lærertetthet og størrelse på elevgrupper. Maksimalt 15 elever i elevgrupper ved yrkesfaglig studieretning, og 30 ved studiespesialiserende. Sikre og videreutvikle fagskolene i Kristiansund og Ålesund.
På yrkesfaglig studieretning er det i dag elevgrupper på 15 elever, mens det i studiespesialiserende er tillatt med inntil 30 elever. På yrkesfaglig studieretning er det imidlertid vanlig at ulike klasser slås sammen i teorifag, f.eks. håndverk og design med bygg- og anlegg. Dette er uheldig. Disse klassene vil ha en vidt forskjellig kultur og ulike interesser, og det blir ikke en god kombinasjon i klasserommet. Lærerne som underviser disse gruppene, har ofte bare 2 timer i uken med undervisning her, og de må således forholde seg til flere hundre elever for å fylle opp en post til 100 %. I tillegg innebærer det store utfordringer med å få grunnlag for karaktersetting, skape sosial kontakt få og kjennskap til elevene. I studiespesialiserende er også grupper på 30 uheldig, men en har ikke samme spriket i bakgrunn og kultur, og det dreier seg sjeldnere om 2- timersfag. - Sikre og videreutvikle tilbudene ved fagskolene i Kristiansund og Ålesund
- Sikre en stabil og fremtidsrettet finansiering av fagskolene i Kristiansund og Ålesund
Fagskolene er en viktig utdanning mellom videregående skole og høgskolenivå. Det er en yrkesrettet utdanning innen en rekke fagområder. Finansieringen av fagskolene har vært basert på offentlige og private midler, og har til dels vært usikker fra år til år. Fagskolemiljøet må ha trygge rammevilkår økonomisk fra fylket, og det bør arbeides aktivt for å oppfordre skolene til å utvide sitt tilbud til å gjelde flere fagfelt enn de som er i dag. En fylkeskommunal innsats med tilhørende ressurser til dette kan gi en god og yrkesrettet utdanning. - Legge til rette for utvikling av flere tilbud med kombinasjon av fagbrev og studiekompetanse gjennom 4- årige løp
Dette bør skje på en slik måte at disse ikke konkurrerer hverandre ihjel. Ulike deler av fylket må ha ulike tilbud, da man trenger bedrifter fra større områder for å kunne skaffe nødvendige læreplasser. I dag drives det en kombinert utdanning ved noen av skolene i fylket. Dette er utdanning innen mekanisk, kjemi/ prosess og byggfag kombinert med at elevene får studiekompetanse. Dette er altså både en praktisk og teoretisk utdanning. Ved Kristiansund videregående skole har denne utdanningen vært svært populær, men nedgangstider i en del næringer påvirker viljen til å ta inn lærlinger og forplikte seg for fire år. Et nytt tilbud innenfor service er igang i Ålesund, og kommer også på plass i Kristiansund fra høsten. Dette er utdanning i salg, kontor, sikkerhet, reiseliv/ transport, logistikk og IKT- fagene. Fylket bør søke å videreutvikle denne utdanningen gjennom å ha planer for hvilke skoler som skal drive med hvilke fagfelt. Likeledes bør fylket også jobbe for at det satses på denne utdanningen nasjonalt, med økte tilskudd til bedrifter som vil ta inn lærlinger for en så lang periode som fire år. - Oppfølgingstjenesten må styrkes for de elevene som er i ferd med å falle fra, og ønsker å avslutte videregående opplæring. Gi flere tilbud til ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid med kompetansefremmende tiltak.
- Arbeide for at det etableres et fast høyskoletilbud i Kristiansund,med selvstendig akkreditering etter Høgskoleloven, slik at studiested Kristiansund oppnår likeverdig status som annen høyere utdanning, og ikke er avhengig av andre institusjoner for å kunne tilby høyere utdanning på Nordmøre.
Dette høgskoletilbudet bør være likeverdig med de andre høgskoletilbudene i fylket, og ikke utelukkende bestå av desentraliserte tilbud fra andre institusjoner. Fylkeskommunen bør være pådriver til at det etableres en fast høgskole i Kristiansund med selvstendig akkreditering etter Høgskoleloven som oppnår likeverdig status som annen høyere utdanning. Fylkeskommunen bør vøre pådriver for å få med flere interessante samarbeidspartnere og utvikle tilbud rettet både mot næringsliv/samferdsel og kulturtilbud i regionen. - Legge til rette for å opprettholde den landsdekkende yrkessjåførlinja i Kristiansund.
Landslinjene finansieres av staten, men som så mye annet, er de underfinansiert. Dette er en utfordring for fylkeskommunen, for det betyr at de år om annet må forskuttere midler, dekke underskudd og garantere for driften. Ved flere anledninger er det kommet forslag om å legge ned landslinjene, og da vil det være et fylkeskommunalt ansvar å drive videre. I tillegg er en avhengig av kommunens eller vertsfylkets velvilje for å stille øvelsesområder for rygging, kopling av henger mm. Det er viktig for transportbransjen at denne linja består. - Fullføre planlagte skolebyggprosjekt
Det er er stort etterslep i bygningsmassen på de videregående skolene, til tross for at det er bygget og utbedret mye i løpet av de senere år. Fylket bør fullføre den planlagte oppgraderingen av skolene, da mange av bygningene er så gamle som fra midten av 1960- tallet. - Øke finansieringen av etter- og videreutdanning av lærere med fokus på kompetansegivende utdanning
Behovet for økt og oppdatert kompetanse tar aldri slutt, og det er svært viktig å sørge for dette for å beholde de lærerne vi har, og ikke minst gi elevene tidsriktig og god utdanning. Etterutdanningen bør primært rettes inn mot kompetansegivende kurs som gir studiepoeng. Med dette kan utdanningen kvalitetssikres. Budsjettet til dette må økes, og det må gis enda flere stipendordninger som gjør det mulig å ta slik utdanning. - Utvikle tilbudet om praksisbrev videre, slik at flere elever kan få dette tilbudet
Ikke alle elever er klar for full teoretisk utdanning rett etter ungdomsskolen. Ikke alle elever er i stand til å få fagbrev innen normert tid. For disse er kombinasjonen med skole og utplassering en god løsning. Dette bør det arbeides videre med, og det må bevilges enda større ressurser for å videreutvikle ordningen. En erkjennelse av at alle blomstrer til forskjellig tid, vil gjøre skolegangen bedre for mange elever. De vil lettere komme ut i jobb, eller komme seg tilbake til skolebenken igjen etter avbrudd, og slik sett vil dette være et viktig forebyggende tiltak for å hindre lediggang og ungdomsproblemer generelt. - Legge til rette for økt internasjonalisering i videregående skole
I dag har de fleste skoler utveksling av elever og samarbeid med skoler,elever og lærere i andre land. Dette er svært positivt, fordi elevene kan få reise til en vertsskole i et annet land, bo hos familier og gå på skole der, eller bli utplassert som hospitant i et firma og jobbe som andre ansatte. Dette gir dem språktrening, kulturforståelse og faglig og sosial kompetanse. Elevene ser frem til slike reiser/ praksisperioder, og det oppfattes som positivt både for dem og lærerne. Fylkeskommunen bør derfor fremme dette i større grad, og premiere økt samhandling og kontakt med utenlandske kontaktskoler. Som det er i dag, bæres mye av utgiftene av elevene selv, så større tilskudd fra fylkeskommunen til slike formål ville være en god investering i læring og trivsel.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
