[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2015/07/Mette-Belden.jpg» title=»Mette Belden – Gruppeleder Fylkestinget» align=»left» shape=»square» width=»200″]
Nyheten om at 19 fylker skal reduseres til 10, har fått politikere flere steder i fylket til å røre på seg. Om det er en nyhet i egentlig forstand kan nok diskuteres, siden de fleste må ha fått med seg at kommunereformen ville bli fulgt opp av en regionreform. Likevel har mange politikere mer eller mindre nektet å ta i regiondebatten, under henvisning til at kommunereformen måtte komme i havn først.
Tirsdag kom imidlertid beskjeden: 19 fylker skal reduseres til 10, om kommunalministeren får det som han vil. Det vil si, om kommunalministeren får det som han vil, blir nok fylkeskommunen som forvaltningsorgan avviklet. Men det er det ikke flertall for i stortinget, så da går kompromissløsningen ut på å redusere antall fylker til ti. Denne «nyheten» har i sin tur fått sterke krefter på Sunnmøre til å ta til orde for å opprette kontakt sørover, med tanke på å etablere en sterk vestlandsregion.
Det er helt naturlig at krefter på Sunnmøre søker mot vestlandet. På samme måte som vi på Nordmøre til alle tider har søkt nordover mot Trondheim og Trøndelag og følt tilhørighet dit, har sunnmøringene søkt mot vestlandet, som de vestlendingene de er. Det er heller ikke grunn til å være overrasket over at deler av fylket ser en unik mulighet i å kunne bygge opp det felles arbeidsmarkedet som er i ferd med å utvikle seg mellom Molde og Ålesund til å kunne bli et kraftsentrum på vestlandet. Både Møreaksen og Hafast vil lette kommunikasjonene på nordvestlandet, og økt samarbeid mellom sykehusene i Molde og Ålesund er en av mange eksempler på at Sunnmøre og Romsdal vokser sammen.
På Nordmøre har vi litt andre perspektiv. Mens sunnmøringer og romsdalinger har fokus på Møreaksen, Hafast og Nordøyvegen, har vi på Nordmøre fokus på Halsafjordsambandet, Todalsfjordprosjektet og utbedring av stamveiene nordover; både E 39 og fylkesveiene som binder Nordmøre sammen med Trøndelag. For store deler av Nordmøre er Trondheim mye nærmere enn Ålesund, og både samhørighet, geografi og faktisk avstand tilsier at nordmøringen er vant til å reise til Trondheim for å benytte seg av ulike tilbud som vi mangler på Nordmøre; både høyskole- og universitetsutdanning og ulike tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten for å nevne noe. Etter som kunnskapssamfunnet utvikler seg og spesialisthelsetjenesten blir stadig mer sentralisert, ser det ut til at dette er behov som bare vil øke i fremtiden. Da er det viktig med gode samferdselsløsninger.
For å få utrettet nødvendige satsninger på samferdsel har vi lojalt sluttet opp om samferdselsprosjekt i ulike deler av fylket. Vi på Nordmøre har lojalt støttet opp om Nordøyvegen, i trygg forvissning om at det neste gang ville være Todalsfjordprosjektet som skulle realiseres. Nå som regiondebatten ulmer, ser vi imidlertid at tidligere løfter er skjøre. Krefter på Nordmøre har ytret ønske om sterkere tilknytning nordover. I stedet for å benytte anledningen til å holde fylket samlet gjennom å løfte opp og frem samferdselsprosjekt på Nordmøre, konstaterer vi at sentrale fylkespolitikere bruker urealiserte samferdselsprosjekt på Nordmøre som en trussel, og trekker muligheten for realisering av inngåtte avtaler i tvil, samtidig som det blir godtatt at gryteklare prosjekt som Halsafjordsambandet skyves ut i tid på Nasjonal transportplan til fordel for vesentlig dyrere prosjekt lenger sør i fylket. Det er ikke en taktikk som inngir tillit og vilje til å stå samlet.
Når 19 fylker nå skal reduseres til 10, er det ikke vårt ønske å stå i veien for våre gode naboer i sør i deres ønske om å ta del i en sterk vestlandsregion. Vi har full forståelse for at dette er i Sunnmøre og Romsdals interesse, nå som det er klart at de eksisterende fylkene ikke kan regne med å bestå som de er. Vi vil imidlertid presisere at for oss på Nordmøre, er det Trondheim og Trøndelag som er nærmest. Ikke bare er det kortere for oss til Trondheim enn til Bergen, for mange av oss er det også kortere til Trondheim enn til Ålesund. For Nordmøre er det altså ikke aktuelt å bli en del av en vestlandsregion. Nordmøre hører hjemme i Region Midt. Når fylket starter nabosamtalene med Sogn og Fjordane, er det altså en forutsetning at det også føres samtaler nordover, med tanke på innlemme Nordmøre i Region Midt fra samme dag som Sunnmøre og Romsdal blir en del av en større vestlandsregion.
