«Nå er det kanskje en overraskelse for fylkets representanter fra Sunnmøre og Romsdal, men vi har altså tilgang til både internett og aviser på Nordmøre»
[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2015/07/Mette-Belden.jpg» title=»Mette Belden – Gruppeleder Fylkestinget» align=»left» shape=»square» width=»200″]
Nordmørslista ble nedstemt da vi foreslo at forhandlingsutvalget i Møre og Romsdal skulle ha som utgangspunkt en mulig sammenslåing for «hele eller deler av» Møre og Romsdal fylke. Etter at representantene Gunn Berit Gjerde og Jon Aasen fra forhandlingsutvalget har uttalt seg til media, kan det derimot se ut som det viktigste for forhandlingsutvalget nettopp har vært å uttale seg om hva som kan være aktuelt, eller ikke aktuelt, for «deler av» fylket.
Nå er det kanskje en overraskelse for fylkets representanter fra Sunnmøre og Romsdal, men vi har altså tilgang til både internett og aviser på Nordmøre, til og med aviser som kommer ut andre steder. Der er det mye interessant lesning. For eksempel kan vi lese at Aasen sier til Trønder-Avisa at den anspente situasjonen mellom Romsdal og Nordmøre er i ferd med å roe seg, og at Nordmøre ikke er så opptatt av å forandre grenser.
Begge disse uttalelsene sier nok mest om avstanden fra Fylkeshusa til Nordmøre, for sett fra Nordmøre er dette i beste fall en kraftig forvrengning av virkeligheten. Det er rørende at Aasen sier til samme avis at han ikke vil presse Rindal til å være i et fylke de ikke føler seg hjemme i, men når han ikke ser det som sannsynlig at andre kommuner på Nordmøre vil søke seg til Trøndelag, så er det nok behov for en realitetsorientering.
Så er kanskje heller ikke utgangspunktet for «forhandlingene» de beste, når Aasen åpner møtet med å si at han egentlig ikke vil forhandle, men siden han ikke driver med sivil ulydighet må han bare ta nabopraten som han er pålagt å ta av Sanner. Han har altså overhodet ingen intensjon med å avklare mulighetene for sammenslåing, som er bestillingen fra statsråden, men han strekker seg så langt til at han kan møte opp for å si fra om det, utelukkende for å ikke bedrive sivil ulydighet. Så langt om Aasen.
Trønderne er ikke interessert i at Nordmøre blir en del av en ny Trøndelagsregion. Det ble slått fast under «nabopraten», sier fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde til Sunnmørsposten. Romsdal Budstikke følger opp med at sammenslåing med Trøndelag ble «punktert på 30 minutter», en overskrift som uten blygsel blir gjentatt i Tidens Krav. Der kan vi også lese at fylkesordfører Jon Aasen mener at det er bortkastet energi å utrede Nordmøre til Trøndelag.
Men er dette virkelig sant? Har det vært ført forhandlinger hvor dette er kommet frem, stikk i strid med det vedtatte mandatet? Siden avisene i Møre og Romsdal begrenser seg til å gjengi det de blir fortalt av fylkets fremste representanter, vender vi oss igjen til Trøndelag. Trønder-Avisa bruker riktignok også en overskrift som tilsier at Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene «ser hver sin vei», og i ingressen går det frem at «Tore O. Sandvik ikke lenger var like ivrig på å ønske Nordmøre velkommen til Trøndelag.»
Leser vi videre i artikkelen i Trønder-Avisa ser vi imidlertid at dette først og fremst dreier seg om en presisering av formaliteter som bør være kjent for alle. Sandvik sier at dette er noe som er opp til kommunene selv og stortinget å bestemme. Og hva annet kan han egentlig si, etter at Aasen har fortalt ham at det ikke er aktuelt å slippe fra seg flere kommuner enn Rindal, som han er så storsinnet at han ikke vil presse til å være i et fylke de ikke føler seg hjemme i? Vi merker oss også at fylkesordfører Tore O. Sandvik har kommet med en klargjøring i sosiale medier, der han presiserer nettopp dette: «Det ble slått uttrykkelig fast at spørsmålet om hvilken region kommunene på Nordmøre vil tilhøre, er opp til dem selv og Stortinget å bestemme. De som ønsker seg til Trøndelag er fortsatt velkommen, men det er ikke Trøndelag som bestemmer det.»
Det er altså ingen grunn til å tro at noe som helst har endret seg. Signalene fra Trøndelag har vært tydelige; kommunene på Nordmøre er velkommen til Trøndelag, men de må ta initiativet selv. Derfor er det både viktig og riktig å støtte Orkide i arbeidet med å utrede mulighetene. Kommunene på Nordmøre må gjøre denne jobben selv.Ikke minst er dette viktig når vi ser hvordan det såkalte forhandlingsutvalget i fylket utfører oppgaven sin. Flere har påpekt det betenkelige i at forhandlingsutvalget ikke har en eneste nordmørsrepresentant, og det kan tilføyes at det er litt spesielt at forhandlingsutvalget faktisk ikke har noe ønske om å føre forhandlinger.
Men til syvende og sist er det altså ikke opp til forhandlingsutvalget i Møre og Romsdal om kommunene på Nordmøre kan velge regiontilknytning, det er opp til kommunene og stortinget.
Man skulle tro ringrever som Jon Aasen og Gunn Berit Gjerde var såpass kjent med mekanismene på grasrota at de forsto at slike uttalelser som de har gitt i media i beste fall virker mot sin hensikt. Så da må vi spørre oss selv; er de faktisk så totalt blottet for kontakt med velgerne på Nordmøre som det ser ut til, eller har de en skjult agenda hvor de egentlig faktisk ønsker å splitte fylket?
Det er i den forbindelse interessant at det også fra vestlandet rettes kritikk mot Møre og Romsdal for manglende vilje til reelle nabosamtaler. Både fylkesordføreren i Hordaland og fylkesordføreren i Sogn og Fjordane kunne tenkt seg en mer imøtekommende holdning fra Møre og Romsdal. Men fylkesordfører Jon Aasens mantra er at han ikke ønsker å splitte fylket. Det spørs om det likevel er det strategien ender opp med. Regionreformen ligger og ulmer både sør og nord i fylket, og fylket evner ikke å kvele gnisten.
Men én ting skal de ha; de er gode til å bære ved.
