[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/06/Stig-Anders-Ohrvik-2016-09-16-15.39.50-002.jpg» title=»Stig Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»200″]
Ordfører Lilly Gunn Nyheim er ikke bekymret for framtida til Surnadal, melder Tidens Krav 10. juli. Det er uvisst om den manglende bekymringen har bakgrunn i en særdeles beundringsverdig optimisme, eller om det snarere er et tegn på at Surnadal befinner seg i fornektelsesfasen, og ikke helt har tatt fremtidige utfordringer ordentlig innover seg.
Det er nemlig ingen selvfølge at elever fra Halsa og Rindal som skal gå på videregående skole velger å søke til Surnadal, selv om Trøndelag fylkeskommune lar dem gjøre det. Det finnes gode videregående skoler både på Orkdal og på Kyrksæterøra, så selv om fylkeskommunene blir enige om finansieringen til de elevene som vil krysse fylkesgrensa fra Trøndelag til Møre og Romsdal for å gå på skole i fremtiden, så er det like fullt en barriere mindre å søke inntak i eget fylke.
Straks verre er det om økonomien i helseforetakene blir enda dårligere. Og det blir den, etter alt å dømme. Selv om det har vært aksept for å reise nordover for å bruke sykehustjenester i Trøndelag for kommunene på indre Nordmøre, er det ingen garanti for at dette får lov til å fortsette etterhvert som økonomien spesielt i Helse Nordmøre og Romsdal tilspisser seg, og kapasiteten på St. Olavs hospital er marginal. Så lenge Surnadal blir i Møre og Romsdal og dermed hører til Helse Nordmøre og Romsdal, er sannsynligheten stor for at pasienter i fremtiden blir henvist til sykehus i Ålesund og Molde i stedet for å belaste foretakene ved å bruke spesialisthelsetjenesten utenom eget foretaksområde.
Det største og viktigste prosjektet på Indre Nordmøre pr i dag er antagelig Todalsfjordprosjektet. Nå står riktignok Todalsfjordprosjektet på neste plass på prioriteringslista i Møre og Romsdal etter Nordøyvegen, men slik kostnadsbildet for Nordøyvegen ser ut kan det like fullt bli mange tiår frem i tid før Møre og Romsdal har muskler til å løfte Todalsfjordprosjektet. Med Surnadal og Sunndal på hver side av fylkesgrensa hadde nok muligheten vært større, både ved at Trøndelag kunne bidratt og ved at muligheten for tilbakeføring av FV 65 til staten hadde vært større. Todalsfjordprosjektet kunne dermed fått både riksveimidler og status som regionstamvei.
Alt dette er selvfølgelig opp til Surnadal kommune å ta stilling til. Om alle innbyggerne er enige med kommunestyret i å bli i Møre og Romsdal er nok ikke selvsagt, men siste ord i den saken er nok uansett ikke sagt.
Det som egentlig er mer bekymringsfullt er den tendensiøse retorikken som blir brukt i artikkelen. Om retorikken tilhører ordføreren eller journalisten er litt uklart, men en lemfeldig omgang med virkeligheten er det ihvertfall:
«Det er mye som ikke er klart, men det aller meste tyder på at både Rindal og Halsa fra 2020 forlater Nordmøre og blir en del av region Trøndelag.
Det betyr at Surnadal blir eneste kommune på Indre Nordmøre, i tillegg til Sunndal.»
Hvordan i alle dager skulle Rindal og Halsa klart å forlate det geografiske området Nordmøre? De forlater forvaltningsenheten Møre og Romsdal til fordel for forvaltningsenheten Trøndelag, og får dermed delt ut nye kort hva gjelder fylkespolitikk og -administrasjon. Men å forlate Nordmøre gjør de selvfølgelig ikke.
Forvaltningsenheten Møre og Romsdal blir delt som følge av at Halsa og Rindal blir en del av Trøndelag.
Men Nordmøre vil fortsatt være Nordmøre, på begge sider av regiongrensen.
