Samferdsel er en av de viktigste oppgavene i storsamfunnet. Muligheten vi har til å forflytte oss effektivt, både til lands, til vanns og i luften er med på å legge forholdene til rette for å kunne bo og arbeide i hele landet, også i kyst- og distriktskommuner hvor vi til tross for geografiske utfordringer bidrar til enorm verdiskapning innenfor viktige områder som olje, gass, fisk, oppdrett, kraftkrevende industri, turisme og primærnæringer. For at dette skal fungere er vi avhengig av gode samferdselsløsninger.
Nordmørslista er opptatt av gode samferdselsløsninger for hele landet, noe som først og fremst tilsier utbygging og vedlikehold på stamveinettet, å opprettholde og å videreutvikle flytilbudet og å føre en god havnepolitikk og stimulere til mer gods fra vei til sjø.
Inntil fergefri fjordkryssing kan oppnås må vi ha et godt døgnåpent rutetilbud med moderne fergemateriell og beredskapsferger.
Vi vil derfor både endre fordelingsnøkkelen for fylkesvegferger og øke det statlige fergetilskuddet både på fylkesvegnettet og riksvegnettet.
Fergefri E 39
Fergefri E 39 er et helhetlig prosjekt på stamveien mellom Trondheim og Kristiansand. Nordmørslista støtter rådende politikk om å legge hovedveger utenom tettsteder.
Det er dessuten et vesentlig poeng at såvel stamveinettet som lokale og regionale veger i utgangspunktet bør legges langs den korteste traseen.
Romsdalsfjorden
Romsdalsaksen ivaretar behovet for å legge stamvei utenfor tettsteder, Romsdalsaksen gir kortere avstander både langs nord-sør-aksen og langs øst-vest-aksen, og bidrar dermed bedre til å binde regioner og landsdeler sammen. Romsdalsaksen gir både bedre trafikksikkerhet og lavere driftskostnader både for vegeier og næringslivet, særlig transportsektoren.
Det er overveiende sannsynlig at Romsdalsaksen vil ha et bedre kostnadsbilde og dermed bedre samsvar mellom kost/nytte enn Møreaksen. Helt ny tilførselvei fra Moa til Vik er ikke med i regnestykket som blir oppgitt i kostnadene for Møreaksen. Med utgangspunkt i kostnadene bare for fjordkryssing alene er det imidlertid utsikter til at realisering av Møreaksen vil legge så store bånd på investeringer i fergefri E39 at andre fjordkryssinger langs E39 blir skjøvet langt ut i tid.
På bakgrunn av dette vil Nordmørslista gå inn for Romsdalsaksen i stedet for Møreaksen på E 39 mellom Ålesund og Bergsøya.
Halsafjorden
Halsafjordprosjektet er et prosjekt som til tross for behov for ny teknologi er både billigere og mindre kontroversielt enn kryssing av Romsdalsfjorden. Det er også kommunisert at Halsafjorden egner seg godt som pilotprosjekt for ny bruteknologi som vil komme til nytte på andre prosjekter senere. Reguleringsplanene på land er dessuten ferdig og klar til oppstart. Realisering av Halsafjordprosjektet må derfor prioriteres på topp uavhengig av region, og må komme i gang så snart som overhodet mulig.
Betna – Stormyra
Strekningen Betna – Stormyra er klart til en sårt etterlengtet utbygging, og må gjennomføres og ferdigstilles så snart som mulig.
Fergefritt Nordmøre
Todalsfjordprosjektet
Todalsfjordprosjektet står på andreplass på fylkets prioriteringsliste, men pga kostnadene med Nordøyvegen må det påregnes at det går flere tiår før Todalsfjordprosjektet kan igangsettes dersom det skal finansieres som fylkesveiprosjekt i Møre og Romsdal. Nordmørslista vil gå inn for at FV 65 tilbakeføres til staten, og at Todalsfjordprosjektet blir finansiert som stamvei over NTP. Todalsfjordprosjektet er vesentlig for utvikling av felles bo- og arbeidsmarked både på Indre Nordmøre og mellom Indre og ytre Nordmøre.
Talgsjøforbindelsen
FV 680 utgjør en viktig forbindelse mellom Nordmøre og Hemne/Hitra/Frøya, og er vesentlig for utvikling av felles bo- og arbeidsmarked både på Ytre Nordmøre og mellom Nordmøre og Sør-Trøndelag. Det bør utredes om det kan være aktuelt med rørbru/senketunnel for å erstatte fergestrekningen Seivika – Tømmervåg. Nordmørslista vil gå inn for at FV 680 tilbakeføres til staten, og at Talgsjøforbindelsen finansieres som stamvei over NTP.
Tverrforbindelse Aure – Halsa
For å utvikle tettere bånd mellom Indre og Ytre Nordmøre, samt å utvikle Nordmøre som felles bo- og arbeidsmarked, er det vesentlig å oppgradere også tverrforbindelsene mellom indre og ytre. Tverrforbindelse mellom Aure og Halsa vil erstatte fergestrekningen Aresvik – Hendset, og vil dermed utløse fergeavløsningsmidler. I tillegg til statlige midler, fylkeskommunale midler og brukerfinansiering vil det her ligge til rette for en god og fremtidsrettet forbindelse. En slik forbindelse vil også etablere en ny, alternativ og kortere rute mellom Kristiansund og Trondheim, og kan dermed sammen med Talgsjøforbindelsen være aktuell som ny stamvei.
Edøyfjorden
Rørbru/senketunnel kan også være aktuelt mellom Aure og Smøla, og vil være vesentlig for å utvikle felles bo- og arbeidsmarked på Ytre Nordmøre og å gjennomføre Fergefritt Nordmøre.
Aure – Hitra
Rørbru/senketunnel mellom Aure og Hitra vil komplettere prosjektet fergefritt Nordmøre, og vil i tillegg til å bidra til utvikling av felles bo- og arbeidsmarked på Nordmøre også legge til rette for utvidet bo- og arbeidsmarked langs nordmørs- og trøndelagskysten, og vil lette landbaserte reiser mellom knutepunkthavnene på Hitra, Smøla, i Kristiansund og Surnadal.
Trafikksikkerhet
Over 1 million mennesker blir drept i trafikken hvert år på verdensbasis. Trafikkulykker er dermed en av de ti mest vanlige dødsårsakene befolkningen sett under ett, og den aller mest vanlige dødsårsaken blant ungdom. Det er derfor viktig å identifisere årsaker til at trafikkulykker skjer, slik at vi kan iverksette målrettede og effektive tiltak for å redusere ulykkesrisiko i trafikken, og dermed redusere antall drepte.
Føreropplæringen er en vesentlig del av trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg til å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen adferd, går vesentlige deler av føreropplæringen ut på å gjøre uerfarne førere i stand til å bygge opp erfaring i å ta selvstendige beslutninger med lav risiko og høy beslutningskvalitet i samhandling med annen trafikk.
Den formelle trafikkopplæringen utfyller på denne måten også flere vesentlige mål i den generelle delen av læreplanverket for den videregående skolen.
Den formelle føreropplæringen må derfor betraktes som en del av måloppnåelsen i videregående skole, slik at det er mulig å ta del i føreropplæring uten å få fravær fra skolen. Føreropplæringen må derimot anses som en naturlig og ønsket del av allmenndannelsen, som utfyller målene i det offentlige skoleverket og samtidig bidrar til økt trafikksikkerhet.
Føreropplæring er ikke en privatsak, men et samfunnsansvar.
