Tradisjonelt er det primærnæringene som har bidratt til å sikre et levelig utkomme for folket på Nordmøre; jakt, fiske og landbruk. Med kyst og lange fjordarmer var det båter som bandt oss sammen og kystleia som var vår ferdselsåre ut av fogderiet. Senere kom så båtbyggerne, fiskeforedling ga oss handel og velstand og samhandling med det store utland, som igjen ga oss større perspektiv.
Senere fikk vi tungindustri basert på moderne kraftverk, oljeservice på ytre deler av Nordmøre tok over for de store verftene, og olje- og gassbasert prosessindustri ble etablert på tvers av ønskene til fylkets administrasjon lenger sør. Og i fjordarmene vokste det frem en ny havbruksnæring basert på en av våre eldste råvarer, fisk.
Vi er vant til å omstille oss på Nordmøre, det har vi til alle tider vært nødt til å gjøre. Vi har ikke vært vant til å få all verdens hjelp fra våre myndigheter, vi har skapt vår egen fremtid.
Forandringer vil skje også i havbruksnæringen, i oljesektoren og i tungindustrien, som i mange andre sektorer. Vi må da være klar til å møte fremtiden, og være klar til å legge til rette både for drift og omstilling.
