[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Stig-ved-Piren-NYTT.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
I helgen ble det kjent at en sterkt nedkjølt person var blitt erklært død ved sykehuset i Molde, da en politibetjent som etterforsket det innmeldte dødsfallet oppdaget at den døde rørte på seg. Det tragiske i denne historien er at manuset ikke er skrevet av Stephen King. Manus i denne historien er skrevet av Bent Høie og Erna Solberg, etter en idé av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.
For dette handler ikke bare om et enkeltstående tilfelle av feilbehandling. Det handler om bevisst underfinansiering over tid. Det handler om en fremstilling av virkeligheten som leder frem til en rasering av hele spesialisthelsetjenesten og underminering av lokalsykehusenes betydning. Som en direkte følge av innføringen av helseforetaksmodellen, som ble vedtatt I stortinget i juni 2001 av et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Det handler om en ønsket prosess frem mot et system som legger større vekt på lønnsomhet, inntjening og økonomi enn på pasientbehandling, omsorg og forsvarlige helsetjenester. Innenfor et slikt system er det ikke å undres over at det forekommer fatale feil. Flere har vært, og flere vil komme.
I dette bildet er det ikke å undres over at stadig flere mister tilliten til både politikere og til spesialisthelsetjenesten. Den manglende tilliten til spesialisthelsetjenesten er nok i hovedsak rettet mot foretaksstyrene, direktører og fagdirektører, og i mindre grad mot leger, sykepleiere og andre fagarbeidere. Helsepersonellet har nok i hovedsak fortsatt befolkningens tillit. Men samtidig er det en stadig mer opplyst kjensgjerning at rammene i spesialisthelsetjenesten er for små, og at føringene fra såkalt «ansvarlige» myndigheter er direkte uansvarlige. Under slike vilkår er det selvsagt vanskelig å opprettholde tilliten til at pasientene blir tilstrekkelig ivaretatt, selv om vi vet at leger og sykepleiere gjør alt de kan og vel så det. Når politisk ledelse er helt uten vilje til å ta ansvar og både foretaksstyrene og direktørene stilltiende aksepterer en varslet katastrofe for å beholde sine egne posisjoner, så sier det seg selv at det til syvende og sist får konsekvenser for pasientbehandlingen.
Underfinansieringen av helsesektoren er altomfattende, og det er ikke bare i distriktene rådende politikk får alvorlige konsekvenser. Likevel er sentralisering en vesentlig del av den ødeleggende ideologien som har fått prege Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyres sykehuspolitikk siden 2001.
I lys av dette er det heller ikke rart at stadig flere vender Helse Møre og Romsdal ryggen, og oppsøker helsetjenester andre steder. På Nordmøre har vi blitt beskyldt for å utnytte fritt sykehusvalg for å ødelegge økonomien i helseforetaket. Men det at de som etterspør en tjeneste velger den tjenesten de ser seg best tjent med, er ikke bare en direkte konsekvens av den ideologien som for øyeblikket ligger til grunn for norsk helsepolitikk. Det er faktisk en del av den markedsmekanismen som norsk helsepolitikk av 2019 er tuftet på.
Nordmørslista mener:
[trx_gap]
[vc_row][vc_column][vc_basic_grid max_items=»120″ style=»load-more» items_per_page=»3″ item=»2951″ grid_id=»vc_gid:1437332511166-e72dc7c84d707d1cc7dbf50269b56d56-0″][/vc_column][/vc_row]
[vc_row][vc_column]
[trx_gap]
