[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/08/Elisabeth-Jørgenvåg-002.jpg» title=»Elisabeth Jørgenvåg» align=»left» shape=»square»
width=»300″]
Dette spørsmålet ble stilt under styremøte i helseforetaket 24/1-19:
«Har dere en strategi for å løse økte utfordringer med manglende beredskaps- og følgetjeneste, spurte Bjarne Storset.
– Vi har en slik tjeneste på nordre Nordmøre i dag. Hvis det blir en samling i Molde er det viktig at denne fungerer 100 prosent, ikke 50 eller 60 prosent, svarte Erdal.»
De tre kommunene Smøla, Aure og Halsa skal iht stortingsvedtak pr.i dag ha 100% jordmorberedskap (Et trygt fødetilbud, kapittel 5).
Saken er den at i dag er denne beredskapen dekket opp med bare 25%. Det vil si at kun hver 4. dag er det dekket opp med vakt. Resterende er uten jordmorberedskap. Her blir det antydet at det er dekket opp med 50-60%. Slik er ikke situasjonen. Etter innførselen av jordmorberedskap 2012, er det i tillegg komme dokumentasjon på at avstand til sykehus er av vesentlig betydning. Både i forhold til komplikasjoner og alvorlige tilstander i svangerskapet, samt høyere risiko for negativt utfall for mor og barn. Risikoen øker kraftig for hver time. I tillegg øker utryggheten og smerteopplevelsen for den enkelte kvinne ved lange transporter. Kvinner i fødsel er svært sårbare! Risikoen for å føde underveis vil også selvfølgelig øke. Blir fødeavdelingen lagt til Molde sentrum, blir vårt nærmeste sykehus St.Olav. Dette medfører ekstra utgifter for Helseforetaket. Men så kynisk som dette spillet har blitt, så er nok hele nordre del av fylket kalkulert med at de fødende skal kanaliseres nordover. Det som forundrer mest er at man fremfor å legge tilrette for best mulig tilbud – nærhet til fødeavdeling (minst tidsbruk)- prøver å få dette til å se ut som om sammenslåing er den «beste faglige løsning» for våre kvinner i fødsel. Som jordmor og politiker kan jeg ikke støtte denne retorikken.
Spesialisthelsetjenesten er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, for at hele befolkningen skal ha trygge og likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Uten et likeverdig tilbud kan jeg ikke helt se at vi på nordre Nordmøre er tjent med å være tilknyttet Helse Møre og Romsdal. Det vil for oss være mer formålstjenlig å være tilknyttet St. Olav om tilbudet i Kristiansund legges ned 5 år før et nytt redusert tilbud i SNR står klart. Seleksjonskriterier for gravide og fødende er allerede nå strammet inn, og utgjør allerede i dag en stor merbelastning for de som blir rammet, ved å bli kanalisert til Sunnmøre. Det vil ikke bli mindre av det når SNR eventuelt står ferdig.
Forrige helg var nok engang preget av demonstrasjoner her på ytre Nordmøre. Både på Aure og i Kristiansund. Det er trist at vi gang på gang må ty til slike virkemidler. Direkte hårreisende i et land med de aller beste forutsetninger. Men her skal man altså ty til demonstrasjoner for å kunne beholde et fult oppegående og akseptabelt sykehustilbud. Etter demonstrasjonene har det kommet initiativ fra flere av Kristiansunds politikere for å synliggjøre at mange av forutsetningene for et SNR er brutt. Og det er de jo, ingen funksjoner skulle legges ned før nytt SNR sto ferdig.
Jordmorforbundet er meget klare på at ingen flere fødeavdelinger bør legges ned. Det burde være en god rettesnor for de som skal organisere tjenestene. Nettopp av den risiko dette innebærer for mor og barn. Jordmorforbundet er jo faglig høringsinstans i så måte.
Først burde man bli enig om å utføre en ROS -analyse, for så å se om det er faglig forsvarlig og hva kompenserende tiltak vil ha for de økonomiske konsekvenser. Er det noe å spare? For en kan jo ikke bare legge ned et tilbud og si man handlet i «god tro» og ikke tenke på kompenserende tiltak. Syns jo det er bakvendt å først gjøre vedtak, og så skal man ha ROS-analyse i etterkant?
Det er kun politikerene som sitter i posisjon som kan ivareta og fremme befolkningens krav. I så måte er interpellasjonene i Kristiansund bystyre tirsdag 29. januar en god start, og på høy tid. Så kan en jo spørre seg om nabokommunene følger opp med likelydende interpellasjoner? Å sitte stille i båten og se at tilbudene svinner hen er i alle fall ingen løsning for de som er avhengig av disse tjenestene. Her må det handling til fra de andre kommunene og i klartekst si i fra om at vedtaket i styret ikke aksepteres! Tilliten til de folkevalgte er generelt sterkt synkende, nå må man på tvers av partier vise at en står samlet. Så får en svelge noen kameler og stå rakrygget som barnelege Anna Owczarz i Kristiansund gjør! Til etterfølgelse! Helsevesenet er til for pasientenes ve og vel – og ikke omvendt! Enten man bor i by eller bygd.
Nordmørslista mener:
[trx_gap]
[vc_row][vc_column][vc_basic_grid max_items=»120″ style=»load-more» items_per_page=»3″ item=»2951″ grid_id=»vc_gid:1437332511166-e72dc7c84d707d1cc7dbf50269b56d56-0″][/vc_column][/vc_row]
[vc_row][vc_column]
[trx_gap]
