[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Stig-ved-Piren-NYTT.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
Hvor mange valgkamper er det Arbeiderpartiet har brukt på å si at de skal redde sykehuset nå? Er det sju? Eller åtte? Kanskje mer?
De siste åtte årene har de skyldt på høyreregjeringen, så klart. Men det har jo vært oppe i Stortinget. Senterpartiet og SV har foreslått å videreføre fødeavdeling i Kristiansund etter at det såkalte «fellessykehuset» i Molde er ferdig to ganger. Uten å sitte i regjering. De har fått støtte fra MDG og Rødt. To ganger. Og Frp én gang (etter at Frp hadde gått ut av regjering). Men Arbeiderpartiet har stemt imot. To ganger. Det er bare de siste åtte årene. Før det var det Ap som satt i regjering i åtte år. To perioder. Så var det Bondevik-regjering i én periode, og så var det sannelig arbeiderpartiregjering før det igjen også.
Det har ikke manglet på muligheter. Arbeiderpartiet kunne reddet sykehuset i Kristiansund mange ganger. De fleste er vel klar over at det var Arbeiderpartiet i regjering som la frem foretaksmodellen for stortinget, og fikk flertall sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i 2001. Foretaksmodellen la selve grunnlaget for nedleggelser, sammenslåing og sentralisering der politikerne kunne toe sine hender, skyve foretaksstyrene foran seg og la godt betalte profesjonelle styremedlemmer og direktører ta støyten for upopulære beslutninger. Foretaksmodellen innebar at helseforetakene var skjermet for folkevalgt styring og kontroll, og de folkevalgte var dermed skjermet for ansvar, kritikk og velgernes dom.
Men vel så interessant er det kanskje at det var Arbeiderpartiet som satt i regjering da føde og akutt i Kristiansund ble vedtatt nedlagt på Vikaneset i 2010. Anne Grethe Strøm-Erichsen var helseminister. Og Jens Stoltenberg var statsminister. Selveste «sykehusgarantisten» fra valgkampen i 2013. Dersom Arbeiderpartiet virkelig ville beholdt føde og akutt i Kristiansund i 2010, så kunne de faktisk ha bestemt det. De satt i regjering sammen med Senterpartiet og SV. Ingen av samarbeidspartiene ville ha motsatt seg det. Men Arbeiderpartiet ville ikke. Anne-Grethe Strøm-Erichsen ville ikke. Jens Stoltenberg ville ikke. Og Jonas Gahr Støre ville heller ikke, da han tok over som helseminister i 2012. Støre vil fortsatt ikke, som statsministerkandidat i 2021. Og det vil heller ikke Ingvild Kjerkol, som kandidat til helseministerposten.
Hvor stor er sjansen egentlig for at Kjerkol, Støre og resten av Arbeiderpartiet skal ombestemme seg bare de får nok stemmer på Nordmøre? Det er jo det den lokale valgkampen dreier seg om. Arbeiderpartiet har jo faktisk mye bra i sitt program. Men valgkampen dreier seg av en eller annen grunn ikke om det som står i programmet, ikke om det de har vedtatt på landsmøtet, og ikke om det statsministerkandidaten og helseministerkandidaten sier.
Nei, valgkampen lokalt dreier seg om å fortelle velgerne på Nordmøre at bare Arbeiderpartiet får nok stemmer i Kristiansund, så skal nok Støre, Kjerkol og resten av Arbeiderpartiet ombestemme seg.
Jeg tror det er bare én ting som er sikkert om velgerne faller for dette én gang til. Det er at neste valgkamp også vil dreie seg om at Arbeiderpartiet sier de vil redde sykehuset i Kristiansund. Men for hver eneste valgkamp vil det være litt mindre igjen å redde.
