[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2019/07/Stig-ved-Piren-NYTT.jpg» title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»300″]
Arbeiderpartiet har mistet tilliten til Giske. Og velgerne har mistet tilliten til Arbeiderpartiet. Hvem skal redde Arbeiderpartiet nå?
La det være sagt med en gang: Dette er ikke et innlegg om «Giske-saken» og metoo. Det er et innlegg om det som mangler i Arbeiderpartiet. Det er et innlegg om retning, strategi og politikk.
– Det er ikke synd på meg, sier Trond Giske til Adresseavisen fredag 28. august [Krever innlogging]. Jeg skal ikke ta stilling til om det er synd på Trond Giske. Men det er i alle fall ikke bare Trond Giske det er synd på. Når sterke krefter i Arbeiderpartiet nå sørger for politisk kastrering av Trond Giske, så er det faktisk vel så synd på Arbeiderpartiet. Det er synd på sosialdemokratiet. Og det er synd på den norske velferdsstaten.
For med Trond Giske ute av arenaen er det vanskelig å få øye på politiske talenter som kan løfte Arbeiderpartiet ut av årene med utydelig retning, utydelig strategi og, – i beste fall, – utydelig politikk. Det er mulig noen i Arbeiderpartiet har lagt en strategi, – men den er det ikke lett å få øye på. Det er mange år siden det har vært mulig å se hvilken forskjell Arbeiderpartiet skal utgjøre.
Mathias Fischer i Bergens Tidende [Krever innlogging] traff spikeren på hodet da han kommenterte Arbeiderpartiets egen analyse av valgnederlaget i 2019:
– Arbeiderpartiet har spurt både velgere og egne medlemmer om hva som gikk galt ved valget. Slik partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng oppsummerer, har de egentlig bare et kommunikasjonsproblem. De underslår at de også har et politikkproblem.
Mens støttespillere og motstandere av Trond Giske diskuterer om de vil få flere eller færre velgere uten Giske i partiet, glimrer den politiske innfallsvinkelen fortsatt med sitt fravær. Fokuset er ikke på politikk, fokuset er utelukkende på person.
Men årsaken til Arbeiderpartiets fall er ikke i særlig grad knyttet til Trond Giske. Årsaken ligger i politikken, eller snarere i mangel på en tydelig politikk. For når Arbeiderpartiet sliter med oppslutningen er det ikke fordi velgerne ikke oppfatter Arbeiderpartiets budskap, det er fordi velgerne oppfatter Arbeiderpartiets budskap. Og de liker ikke det de ser.
Når Arbeiderpartiet nå kvitter seg med Trond Giske kvitter de seg muligens med et mulig problem. Men de kvitter seg også med en mulig løsning.
Skal Arbeiderpartiet få økt oppslutning er det den politikken Trond Giske står for og fremmer som må til. Den politikken og den strategien som blant andre Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik og Ingvild Kjerkol står for er ikke egnet til å føre Ap tilbake i posisjon.
