Hva mener Nordmørslista om bypakken?
Nordmørslista er for det første mot bompengefinansiering. Bompenger er en usosial avgift, som rammer brukerne like mye, uavhengig av brukernes inntekt, og uavhengig av formålet med transportarbeidet som utføres. Mange argumenterer med at bompenger er rettferdig fordi brukeren selv må betale, men da tas det ikke høyde for at endringer i samfunnsstrukturen fører til økende transportbehov som brukeren i liten grad har innflytelse på. Det kan være endringer i samfunnsstrukturen på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå som fører til økt transportbehov, og slike endringer skjer, uansett om vi som enkeltindivider er enige i de endringene eller ikke. Det er med andre ord ikke alltid vi på individnivå har en reell mulighet til å velge bort transportbehovet vårt. I vårt samfunn har alle nytte av en godt utbygd infrastruktur. Det er få i vårt samfunn som klarer seg uten et visst forbruk av varer og tjenester som forutsetter en utbygd infrastruktur for å være mulig å levere, og økende grad av sentralisering i samfunnet fører til økt transportbehov. På bakgrunn av det bør en godt utbygd infrastruktur være en offentlig oppgave, med offentlig finansiering.
Uavhengig av finansiering er det også usikkert om bypakken besvarer behovet både på kort og på lang sikt. På kort sikt er det usikkert om det er behov for store inngrep. Nye rundkjøringer v/ Røsslyngveien, Rensvik, Melkvikan og Byskogen (Seivikakrysset) hadde vært tilstrekkelig på kort sikt. Skjæring gjennom Kråkhaugen er unødvendig.
På lang sikt kan det være behov for ny innfartsvei i tillegg til eksisterende. Det behovet blir ikke besvart gjennom eksisterende bypakke, som i beste fall vil flytte problemet. Med forventet økning i ÅDT vil det være behov for alternativ til Nordsundbrua.
En annen mulighet er å satse på gratis kollektivtransport i stedet. Gratis kollektivtransport vil gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt for store grupper, og det vil bedre kapasiteten både for de som reiser kollektivt og for de som av ulike årsaker har behov for å bruke egen bil.
Hva mener Nordmørslista om «Idrett»?
Nordmørslista mener at Idrett skal bevares og videreutvikles.
Hva mener Nordmørslista om bobilparkering?
Det er viktig å imøtekomme bobilturistenes ønsker og behov for parkering med god tilgjengelighet til det vi har å by på. Bobilturistene bidrar til økt omsetning for næringsdrivende, spesielt innenfor handel og servering. En god og attraktiv sentrumsnær beliggenhet vil også bidra til å fylle byrommet med liv og aktivitet, slik at vi får en levende by. Det er imidlertid også en viktig forutsetning at det er tilgang til renovasjon og sanitære fasiliteter, og det innebærer også et behov for bl.a. renhold, vedlikehold og avfallshåndtering. I tillegg er det viktig å ta høyde for at også andre trafikanter skal ha tilgang til byrommet, gateplanet og parkering. Sist men ikke minst er det viktig å ta hensyn til eventuelle naboer.
Nordmørslista vil på bakgrunn av dette se på muligheten for å etablere en sentrumsnær løsning i samarbeid med småbåtlaget.
Hva mener Nordmørslista om sykehus?
Nordmørslista mener at alle innbyggere skal ha likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten, i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven. Uten fødeavdeling og akutt/traumeenhet i Kristiansund har ikke alle innbyggerne på Nordmøre likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten. Nordmørslista vil derfor fortsette å arbeide for fødeavdeling og akutt/traumeenhet i Kristiansund.
Hva mener Nordmørslista om valg av sykehjemstomt?
Nordmørslistas bystyregruppe mener at det var de to beste tomtealternativene som ble med frem til siste vedtak. Kostnadsdifferansen på de to alternativene var imidlertid så stor at Nordmørslistas bystyregruppe valgte å gå for nytt sykehjem på Storhaugen, som også er i samsvar med det de fleste innbyggerne har sagt at de ønsket i innbyggerhøringen som ble gjennomført som en del av utredningen. Flertallet i bystyret valgte å gå for tomtealternativet i Strandgata på Goma. Det vil kunne bli et veldig bra sykehjem, men vi er bekymret for kommuneøkonomien de nærmeste årene som følge av dette.
Hva mener Nordmørslista om privatisering?
Nordmørslista mener at gode offentlige tjenestetilbud skal være tilgjengelige for alle. Det er imidlertid behov for gode private tjenester i tillegg til de offentlige tjenestetilbudene. Særlig er dette tydelig der de ansvarlige forvaltningsnivåene ikke leverer gode tjenestetilbud og/eller legger ned tjenestetilbud i rimelig nærhet. Der befolkningen blir fratatt offentlige tjenestetilbud må det være mulig å bygge opp et privat tjenestetilbud i stedet.
Hva mener Nordmørslista om privatskole?
Primært mener Nordmørslista at kommunen skal sørge for gode skoler i kommunen. Private skoler kan imidlertid være et godt supplement til den offentlige skolen, både ved å levere et differensiert pedagogisk tilbud, ved å levere et tilbud med mindre elevgrupper enn i den offentlige skolen og ved å levere et tilbud i kretser som er nedlagt eller sammenslått med andre kretser. Nordmørslista vil på bakgrunn av dette være positivt innstilt til søknad om å etablere privatskole i Kristiansund.
Hva mener Nordmørslista om Bolgneset?
Nordmørslistas bystyregruppe stemte mot detaljregulering av Bolgneset næringsområde i bystyret 5. mars 2020, med unntak av to av Nordmørslistas faste representanter som stemte for. Flertallet i bystyret vedtok imidlertid detaljreguleringen. Nordmørslistas fokus har siden da vært å bidra til åpenhet og transparens i Bolgneset-selskapene (senere Havparken-selskapene), å underlegge selskapene kontroll, og å sørge for at området ikke blir planert uten at det foreligger en plan for etablering av virksomhet. Om det etter kommunevalget 2023 ikke er inngått forpliktende avtale med entreprenør er det Nordmørslistas oppfatning at bystyret på ny må ta stilling til hva som skal skje med området. Dersom det ikke blir inngått forpliktende avtale med entreprenør før kommunevalget 2023 er det Nordmørslistas oppfatning at det ikke er riktig å bruke mer ressurser på å etablere næringsvirksomhet på Bolgneset.
Hva mener Nordmørslista om utvinning av olje og gass?
Alle er klar over at olje- og gassepoken kommer til å ta slutt en dag, og alle er klar over at vi må slutte å bruke olje og gass som energikilder. Men selv om det grønne skiftet er godt i gang og vi blant annet er på god vei mot elektrifisering av bilparken, er det mye vi bruker olje til som vi ennå ikke har funnet gode erstatninger for. Olje brukes blant annet i bygningsmaterialer, isolasjon, bildeler, mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner og TV-apparater. Det vil derfor foregå olje- og gassutvinning en god stund fremover, og det er ikke noe som blir besluttet lokalt. Det vi lokalt kan ta stilling til, er om vi vil være med på den siste delen av oljeeventyret, eller om vi vil overlate den siste fasen til noen andre. Kristiansund har bygget seg opp som baseby over tid, og vi må derfor holde på denne funksjonen så lenge det foregår olje- og gassutvinning i norskehavet.
Hva mener Nordmørslista om vindkraft?
Nordmørslista tror ikke vindkraft er løsningen på energiutfordringene. Vindkraft legger beslag på store områder, og vil ikke bidra til billigere energi hverken for privatmarkedet eller næringsmarkedet. Det er mer å hente på effektivisering og utbygging av eksisterende linjenett. Men selv med utbygging og modernisering av linjenettet vil det bli behov for å produsere mer energi enn vi gjør i dag. For å kunne ta de riktige beslutningene er det nødvendig å skaffe til veie kunnskap om hvilke muligheter vi har, og hvilke konsekvenser som er knyttet til de ulike valgmulighetene. Før vi har tilstrekkelig kunnskap er det vanskelig å ta gode beslutninger. Det er derfor viktig og riktig å støtte forslag som innebærer økt kunnskap, samtidig som det er viktig å ikke ha forutinntatte meninger som farger beslutningene våre uten at vi først har tilstrekkelig kunnskap om det vi skal beslutte.
Vil Nordmørslista si nei til havvind?
Nei. Beslutningene om å satse på havvind blir ikke tatt lokalt, men når og hvis det blir tatt beslutninger som har betydning for Kristiansund som baseby, skal vi være klare til å serve nye næringer på samme måte som vi har servet oljenæringen siden 1980.
Vil Nordmørslista si nei til utvinning av havbunnsmineraler?
Nei. Beslutningene om å satse på havbunnsmineraler blir ikke tatt lokalt, men når og hvis det blir tatt beslutninger som har betydning for oss som baseby, skal vi være klare til å serve nye næringer på samme måte som vi har servet oljenæringen siden 1980.
Er Nordmørslista et borgerlig eller et sosialistisk parti?
Nordmørslista er tverrpolitisk, og er ikke bundet av politisk ideologi utover våre egne partiprogram. For Nordmørslista er det viktig å kunne samarbeide med andre for å etablere et flertall for de sakene vi tror på. Vi vil da stå fritt til å kunne samarbeide med de som er enige med oss, uavhengig av hvor de som er enige med oss befinner seg på den etablerte politiske skalaen.
Hvilken ordførerkandidat vil Nordmørslista støtte i Kristiansund?
Nordmørslista har den nest største partigruppa i bystyret i Kristiansund, og er det største opposisjonspartiet. Vi er dermed i posisjon til å fremme vår egen ordførerkandidat, og det er nettopp det som er vår plan og vårt mål. Siden vi kan samarbeide med alle andre partigrupper i bystyret og ikke er bundet opp av politisk ideologi, mener vi dessuten at vi har et godt utgangspunkt for å kunne etablere et flertall for å støtte vår kandidat.
Hva mener Nordmørslista om Campus Kristiansund?
Nordmørslista mener at det burde vært etablert selvstendige studier på høyskole/universitetsnivå i Kristiansund for flere tiår siden, slik det har vært i de andre byene i fylket (I Ålesund har det vært høyskole siden 1964, I Molde siden 1969, i Volda siden 1970). Det er veldig positivt at Campus Kristiansund er i ferd med å bli etablert, med flere studietilbud på fagskole- og høyskolenivå. Det er imidlertid viktig å arbeide for at Kristiansund kan bli et selvstendig studiested med faste studier, ikke bare et tilholdssted for desentraliserte studier. Enda viktigere er det å sørge for at Campus Kristiansund ikke bare blir en bygningsmasse med kontorarbeidsplasser, handel og serviceinstitusjoner med et tilfeldig navn som antyder at bygningen inneholder studieplasser, men at det først og fremst er nettopp studieplasser som skal være der.
Hva mener Nordmørslista om ny skole på Goma?
Nordmørslista mener at det i tettbebygde områder som i Kristiansund by bør være mulig å gå til og fra skole og barnehage. Vi mener derfor at Atlanten/Hagelinområdet ville vært riktig lokalisering for ny skole for Dalabrekka og Goma skolekretser. Lokalisering ved Røsslyngveien skole gir alt for stor avstand fra f.eks. Karihola. Dette vil føre til økt privatbilisme i forbindelse med henting og levering, og det er fra før utfordrende trafikksituasjon i nærområdet. Vi mener imidlertid at det er fornuftig at skoler og barnehager er lokalisert nært, slik at det blir enklere å hente og levere barn i skole og barnehage. Da vi så at det uansett vår votering ville være flertall for å lokalisere ny skole til Røsslyngveien fremmet vi derfor et forslag om å opprettholde Røsslyngveien barnehage. Dette forslaget ble vedtatt i bystyret, men ble ikke hensynstatt av administrasjonen i arbeidet med ny skole. Totalt sett mener vi på bakgrunn av dette at lokalisering av ny skole på Goma er en uheldig plassering, og vi mener at prosessen hvor bystyrets flertallsvedtak om å opprettholde Røsslyngveien barnehage ble overkjørt av administrasjonen er svært kritikkverdig. Vår representant i styringsgruppe for nye barneskoler har dessuten gitt uttrykk for bekymring knyttet til de store elevgruppene det legges opp til å samle i hvert undervisningsrom.
Hva mener Nordmørslista om ReMidt?
Tilfredsstillende renovasjon er en grunnleggende tjeneste som er viktig for hele samfunnet. ReMidt er et interkommunalt selskap som er etablert for å ivareta slam- og avfallshåndtering i eierkommunene. De tre interkommunale selskapene Envina, Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap og Hamos Forvaltning IKS slått sammen for å danne ReMidt IKS fra 1. januar 2020. Målet har vært å etablere en god tjeneste, og som skal være minst like god eller bedre enn tjenesten var før sammenslåingen. Siden sammenslåingen har ReMidt økt kundevennligheten på levering på gjenvinningsstasjon, men en del abonnenter har meldt at de opplever at tjenesten har blitt dårligere på en del andre områder. Nordmørslista mener at ReMidt må levere minst like gode tjenester som NIR leverte. Dette er tre viktige områder som må følges opp:
- Dunkstørrelse/tømmefrekvens
Mange melder om at dunkene blir fulle før henting, og at dette er et problem som har oppstått eller som har blitt vesentlig større etter at ReMidt tok over. Noen melder om at de opplever dette som et problem på egne dunker, andre melder at de observerer flere dunker som «gaper» enn tidligere. Det er her verdt å minne om at renovasjon ikke bare er et problem på individnivå, men på samfunnsnivå. Dunker som «gaper» fører til at søppel lettere er tilgjengelig for dyr og fugler, og fører til forspøling av hele områder og økende forekomst av skadedyr. At dunken blir full før tømming er dermed ikke et problem bare for den enkelte abonneneten, men for hele nabolaget. Hvis renovasjonsordningen ikke fungerer tilfredsstillende er det dermed et samfunnsproblem. - Endring i kjørerute/hentested
Mange abonnenter melder at avfall ikke lenger blir hentet på hentested der det er blitt hentet tidligere. ReMidts forklaring ser ut til å variere mellom manglende vegvedlikehold, vintervedlikehold og for dårlig standard på veg. Det ser imidlertid ut til at problemet i like stor grad kan knyttes til at ReMidt har valgt en kjøretøypark som ikke er egnet til å betjene alle abonnenter. Oppdraget fra kommunene er imidlertid ikke endret, så i praksis innebærer dette at ReMidt ikke besvarer det oppdraget de har fått tildelt av eierkommunene. - Henting hos abonnenter med spesielle behov
Dette punktet henger i noen grad sammen med forrige punkt, men det kan også være et problem for abonnenter som ikke har opplevd endring i kjørerute/hentested, men som likevel har problemer med å bringe husholdningens avfall til hentesetd pga bevegelseshemming, helseutfordringer o.a. Dersom dette ikke kan ivaretas gjennom ReMidt betyr det at problemet flyttes over til andre kommunale enheter, og det kan i ytterste konsekvens være utslagsgivende for om en abonnent kan bo hjemme eller må flytte på institusjon. Om poenget her er å spare eierkommunene for ekstra utgifter i forbindelse med henting kan man trygt fastslå at det er veldig feilslått, en institusjonsplass koster vesentlig mer enn den ekstra tjenesten.
Alt i alt kan det se ut som ReMidt ikke klarer å se helhetlig på sitt samfunnsoppdrag, og det er derfor viktig at vi eierkommunene som eiere klarer å gi styringssignaler som fører til endret kurs. De nevnte eksemplene er ikke uttømmende, men er ment som eksempler på de viktigste kursendringene vi er nødt til å foreta.
Nordmørslista mener at ReMidt må levere minst like gode tjenester som NIR leverte. I praksis betyr det at ReMidt må sørge for å komme opp på samme hentefrekvens i forhold til dunkstørrelse som det NIR hadde, og at det må være mulig for ReMidt å ha en kjøretøypark som gjør at det er mulig å hente slik det har vært hentet tidligere. ReMidt har imidlertid økt kundevennlighet på levering på gjenvinningsstasjon, og det vil vi opprettholde.